Plutselig sto mannen der og kastet syre. På få sekunder var ansiktet hennes spist opp. I dag klarer likevel Srey Ya på nytt å se fremover.
Dette er historien om en kvinne som har imponert meg. En ung og vakker jente som fikk livet snudd opp ned i løpet av noen sekunder på en nattklubb i Kambodsjas hovedstad Phnom Penh. Det handler om et menneske som fant til tilbake troen på seg selv om alt så håpløst ut.
Hun heter Srey Ya. Vi har møttes flere ganger. Den fulle historien kan du lese i min ebok “Smertens smil – en reise i Kambodsja”.
Offer for syreangrep
Srey Ya før syreangrepet
Srey Ya var en vakker, ung jente. På kveldene pleiede hun å arbeide som “whisky-jente” på en restaurant i Phnom Penh. Jobben var å få kundene til å velge Johnnie Walker som drink. Et varmt smil, litt småflørting, omtanke, noen hviskende ord i øret, et kjærlig strøk på ryggen. Det skulle ofte ikke mer til før mennene valgte det rette merket.
Men så kom kvelden det skjedde.
Kveldens nattklubb het Pacific Kiss. Det var stamstedet deres i Phnom Penh på den tiden, hvor de også av og til traff menn de var blitt kjent med på restauranten.
Arm i arm gikk de forbi sikkerhetsvaktene og mot trappen som ledet opp til nattklubben. De fniste av forventning.
Det tok bare noen sekunder.
Plutselig sto den ukjente mannen foran dem. Han holdt en flaske i hånden. De rakk ikke å reagere før han kastet den mot dem. Det sprutet. Væsken traff Srey Ya i ansiktet. Smerten skar seg inn i henne. Hun hylte. Huden brant. Alt ble svart. Så hørte hun skriket fra venninnen:
– Syreangrep! Han kastet syre!
Srey Ya sier hun ikke vet hvorfor hun ble angrepet, og at politiet aldri gjode noe for å finne det ut.
Syre er våpenet alle kan få tak i. Det dreper ikke, men straffer. Grusomt, og for livet. En vakker kvinne kan bli kvestet. Fra å være tiltrekkende blir hun avskyelig. En mektig mann kan bli blind, ute av stand til å skjøtte sitt arbeid.
I Kambodsja kom syreangrepene særlig i søkelyset i 1999, da den 16 år gamle jenta Tat Marina ble angrepet mens hun spiste på et marked. Tat Marina var kjent som skuespiller på en rekke karaokevideoer. Men tenåringsjenta var også elskerinnen til en av landets statssekretærer.
Bak angrepet sto statssekretærens kone og hennes livvakter. Kona var sjalu på mannens elskerinne og ville rydde henne av veien. Tat Marina fikk hele ansiktet ødelagt og måtte fjerne ørene.
Statssekretærens kone ble siktet, men aldri arrestert. En talsmann for regjeringen uttalte at saken var av personlig karakter og ”noe som måtte løses mellom kone nummer 1 og kone nummer 2”.
Saken vakte naturlig nok stor debatt om mangelen på en rettsstat som fungerer. For mens småkriminelle ble buret inne for en slikk og ingenting, slapp politikerkona unna med en mye alvorligere forbrytelse.
Det skulle snart komme mange flere syreangrep. Og som i tilfellet med Tat Marina, var en betydelig andel drevet av sjalusi.
Skadet for livet
Ingen lege kunne redde utseendet til Srey Ya. Syren hadde gravd seg inn i ansiktet og gjort det ugjenkjennelig i løpet av noen sekunder. På sykehuset kunne de ikke gjøre annet enn å lindre de ubeskrivelige smertene. Familien samlet sammen penger for å sende henne til Vietnam, hvor sykehusene har høyere standard. Der lå Srey Ya i flere måneder. Men livet kunne aldri bli det samme igjen.
Srey Ya fant jobb, giftet seg og fikk barn. Igjen smiler livet.
Ny sjanse
Blind og med et ansikt som var ødelagt. Det var ikke det beste utgangspunktet for livet for en ung jente.
Men Srey Ya hadde en familie som hjalp henne. Og snart fant hun også en jobb – som massør. Det kambodsjanse blindeforbundet hadde kommet til at blinde mennesker hadde spesielle forutsetninger for å bli gode massører. For når man ikke kan se, blir fingrene desto mer følsomme. Flere steder i Kambodsja har det dukket opp massasjeinstitutter drevet av blindeforbundet.
- Les: “Smertens smil – en reise i Kambodsja”
- Les: Hvorfor jeg skrev “Smertens smil”
- Les: Her er noen av historiene du møter i “Smertens smil”
Jeg besøkte Srey Ya på nytt et par år etter jeg første gang intervjuet henne for A-magasinet. Hun strålte. Og så kom den lille jenta, datteren.
For Srey Ya hadde funnet kjærligheten på massasjeinstituttet, en blind mann som ikke brød seg om at ansiktet hennes var ødelagt, men som forelsket seg den vakre personligheten.
Ivrig forteller hun om hvordan livet har snudd; om mannen hun er blitt glad i, datteren på halvannet år de har fått sammen og hvordan de også har startet med griseoppdrett for å få endene til å møtes. Det er fortellingen om den kambodsjanske storfamilien, hvor alle trår til for å hjelpe det blinde paret. De får bo hos hennes foreldre, faren kjører henne til og fra jobb hver dag, mens svogeren er assistent når de steller grisene. Svigermor passer datteren på dagtid. Og på kvelden er sjarmtrollet mors øyne i huset. Hun henter tøflene hennes når Srey kommer hjem og gjør små oppgaver som er vanskelige for en som ikke kan se. Viktigst av alt: De kan forsørge seg selv. Srey og mannen har jobber og tjener penger. De trenger ikke være avhengige av almisser, som så mange andre funksjonshemmede.
Derfor ler hun så hjertelig. Og oppsummerer i fire korte ord:
– Livet er blitt bra!
Les hele historien i “Smertens smil – en reise i Kambodsja”